- Hytta er mitt fristed, smiler Sol Græsli. Knappe halvtimen fra Kolstad hvor hun bor i blokk, ligger hennes hytteparadis i Reppemarka. Et lite minihus i to etasjer idyllisk beliggende ved vannkanten. Koselige små rom, en smal og bratt trapp opp til loftet – hyttefølelsen får du med en gang du trer over dørstokken.
Hytta er fra før 2. verdenskrig og det var Sols foreldre som under krigen kjøpte hytta.
- Vi bodde ved Kristiansten festning. Mor og far ønsket seg et sted bort fra bråket krigen førte med seg, forteller Sol. Hit tok foreldrene med seg de tre jentene sine så ofte de hadde anledning. Fremkomstmidd-eletet var om sommeren farens Harley Davidsson med sidevogn!
Da foreldrene døde, kjøpte hun hytta.
- Jeg kunne ikke la den gå ut av familien. Hytta betyr tilhørighet for meg, sier Sol. Hytta ble videre feriestedet for hennes barn. Rett utenfor går skisporet, duket for påskeutfart. På varme sommerdager tupper man nærmest tåa ut i vannet fra hagen.
Her henger ennå bilder hun malte i barndommen på veggen, side om side med malerier og dekorasjoner hun i voksen alder har kreert. Ennå bruker hun de samme hanskene foreldrene brukte når de tømte ovnen. Den dag i dag kan hun kjenne duften av verdens beste brød mamma bakte i ovnen på kjøkkenet som ennå står der.
- Jeg har lagt vekt på å vedlikeholde den slik den har vært. Her er det sjel i veggene, sier Sol. Hennes hytteparadis står i sterk kontrast til palasshyttene som i dag popper opp som paddehatter.
- De er forferdelige! Det er ikke hytter, de har det jo finere enn hjemme. Dessuten ødelegger de naturen, mener Sol. Hytta er for henne å ha det annerledes.
- På hytta skal det være mer primitivt enn man har det hjemme. Man skal føle at det er som det en gang var. Her lyser jeg opp med parafinlamper, tenner opp og henter vann. Jeg føler jeg tar vare på verdier, noe som knytter meg tilbake i tid. Fred og ro i sjelen får jeg, sier Sol. Dessuten er det å hele tiden ha småting å pusle med noe av det som er å være på hytta.
- Her er jeg maler, snekker, murer og gartner på samme tid. Er hytta like moderne som hjemmet, blir det jo bortkastet å ha hytte. Alt er nytt, og det blir det samme jaget og maset med å ha det fint og flott, sier Sol som ikke har innlagt strøm på hytta. Kjøleskapet er kjelleren under kjøkkenet. TVn står i bua hjemme. Her hører hun kun på radio som går på batterier, og mobiltelefonen lader hun opp hos naboen!
- Så elsker jeg å vaske koppene ute, smiler Sol.
Lettvint er det også å bo så nære. Det er ikke lenger unna enn at hun kan kjøre hjem hvis hun trenger å vaske klær. I og med at hun bor i blokk, kan hun konsentrere seg om den store hagen på hytta. Her står dukkestua som den har gjort siden Sols barndom. Nå er det barnebarna som fryder seg over det bittelille huset i hagen.
Som tenåring, tok hun gjerne med seg venner til hytta.
- Jeg fikk lov til å dra alene på hytta med venner overraskende tidlig. Var vel ikke mer enn 14-15 år. Det var vel fordi jeg var med i Norsk Godtemplars forening. Ikke drakk vi og ikke røykte vi, smiler Sol. Alle minner er sirlig skrevet ned i hytteboka som blant annet en gang kan fortelle at de har plukket 52 måsegg under hytteoppholdet! Å være ute er noe av det herligste med å være på hytta, synes Sol.
Om sommeren overnatter hun gjerne i hengekøya, og det hender seg hun blir vekket av naboene som mener det er på tide å stå opp. Vi som har hytte her, har et fint samhold. Vi rusler rundt og slår av en prat med hverandre, forteller Sol. Utepeisen hennes er et yndet samlingspunkt. Barna fryder seg over badebassenget hun har laget i hagen sin.
- På hytta kan du være deg selv. Du slipper å pynte deg. Det er godt å bare labbe usminket rundt i malingsbuksene, synes Sol som ikke for alt i verden ville byttet med Røkke.
I Byavisas kommentarfelt inviterer vi deg til å kommentere saker vi skriver om. Vi henstiller om at du bruker fullt navn og ber om at kommentarfeltet holdes i en respektfull tone. Unngå personangrep. Alle innlegg gjennomgåes før publisering. Vi forbeholder oss retten til forkorte, redigere og fjerne innlegg.
Vennlig hilsen Karina Lein, redaktør.