– Det vil vi merke, og på mange måter bli mer bevisst, under årets Olavsfestdager, erklærer Berit Lånke, daglig leder ved Pilegrimsgården i Trondheim.
– De nordiske land hørte sammen og har vært knyttet til hverandre gjennom de gamle ferdselsårene som pilegrimsledene var. Med reformasjonen ble mange av disse båndene kuttet, og dermed også det tette forholdet til Sør-Europa. Nå tar vi det opp igjen i vår tid, fremholder en entusiastisk Lånke. Hun mener dette vil bety mye for det nordiske pilegrimsarbeidet, og gi mange og spennende nye perspektiver og rike muligheter, for kulturell, historisk og religiøs aktivitet.
– Det vitaliserer dialogen mellom landene, og mellom kirkesamfunnene. Kulturveistatusen gjør at vi knyttes til et sammenhengende europeisk marked på dette feltet. Vi tror det vil styrke det akademisk fellesskap, kunst og kultur, turisme og landsbygd- og distriktsutviklingen, sier Lånke.
Nordens Jerusalem
Forsker Øystein Ekroll har ved tidligere seminarer under Olavsfestdagene understreket Nidaros betydning i middelalderens pilegrimsvesen.
Han mener at Trondheim på 11- og 1200–tallet var «Nordens Jerusalem», og et tyngdepunkt for kristendommen i det nordlige Europa, på linje med Santiago de Compostela i vest, Roma i sør og Jerusalem i øst,
Det er en status som også aktualiseres, ved at de nordiske pilegrimsveiene gjennom Danmark, Sverige og Norge altså er offisielt godkjent som europeisk kulturvei, og er blitt en del av nettverket av kontinentets pilegrimsveier, under navnet St. Olav-veiene.
Strømmet til
Da pilegrimsvegene til Santiago de Compostela i Spania, som de første, fikk status som europeisk kulturveg i 1987, økte antallet pilegrimer fra 2-3 tusen til over 100.000 per år.
– Populariteten generelt rundt det å gå pilegrimsvandring har i de drøyt 20 årene siden steget mye. St. Olavs-veiene blir nå direkte knyttet sammen med veien til Santiago de Compostela, og alle de store europeiske pilegrimsvegene. Nidaros Pilgrimsgård tror det innebærer at mange flere finner veien mot Europas nordligste pilegrimsmål.
Mange veier
Pilegrimsledene er allerede i 1070 beskrevet i skrifter nedtegnet av biskopen av Hamburg og Bremens historieskriver, Adam von Bremen. Han forteller om sjøleden til Nidaros og Olav den helliges gravsted ved Nidelva.
– Sjøveien var nok mest brukt den gang. For pilegrimene fremsto det som mer skremmende å måtte vandre over høyfjellet på Dovre. Den vanligste vandringsruten i middelalderen, den såkalte Romboleden, kom inn over Tydal til Nidaros fra Sverige. En annen rute kom opp via Trysil, og en ennå nordligere kom ned til Stiklestad, mens gamle ruter fra middelalderen er også er påvist gjennom Finland og fra Russland.
Vil telle
I dag kommer pilegrimene med alle transportmidler, men fortsastt gjelder at mange kommer til fots – eller på sykkel. Nidarosdomen har besøkstall på rundt 400.000 de siste årene, og i fjor trakk Olavsfestdagene alene rundt 100.000 besøkende til Trondheim.
– Vi får nok ikke pilegrimstall i størrelsesorden hundretusen. Men fra å registrere noen hundre til noen opp mot tusen årlig nå, tror vi det blir langt høyere tall om noen år. Vi har kortere sesong, mye er konsentrert rundt slutten av juli og begynnelsen av august, og vanskeligere rute enn tilfellet er i det sørlige Europa. Vi har ikke noen systematisk telling av pilegrimene, men det skal vi bli bedre på. Vi skal få bedre kjennskap til hvem som går, hvor langt de går, de som går hele veien fra Hamburg, fra Danmark, fra Sverige og fra steder i Norge, sier Berit Lånke.
Hun er opptatt av miljøprofilen, og tror flere pilegrimer snarere vil styrke miljøet enn belaste det.
– Jeg tror kulturveistatusen vil høyne miljøbevisstheten. Trondheim er invitert til å være en av de første sju miljøsertifiserte grønne europeiske pilegrimsbyene i et verdensomspennende miljøprosjekt.
Møte seg selv
– Hvem er vår tids pilegrimer?
– Mange forskjellige, i grunnen kan det være hvem som helst. Det kan være religiøse – men også ikke-religiøse mennesker som har lyst til å oppleve noe på en annen måte, som vil legge ut på en vandring for å møte seg selv, medmennesker, søke møte med Gud.
– Hva er forskjellen på en turist og en pilegrim?
– Det har noe å gjøre med hva du vil oppnå. En pilegrim vil gjerne bli tatt i mot. Derfor har vi pilegrimsgården, der møter du alltid noen som vil ønske deg velkommen og snakke med deg, du kan motta et bevis på at pilegrimsmålet er nådd, du kan være med på gudstjeneste, føle at du har kommet frem, selv uten å være ute etter det religiøse. Olavsarven inneholder så mye, forteller Lånke.
– Hvordan kan vi møte den moderne pilegrim i dag?
– Målet med arbeidet, uansett hva folk tenker om seg selv og dessuten min egen holdning – er at alle er en potensiell pilegrim. Vi vil gjerne at de skal være det når de går herfra.
Kvinner over 40
Olavsfestdagene ønsker å være en festival hvor den moderne pilegrim kan finne et mål som kan gi fornyet inspirasjon til viktige prosesser i egne liv. De fleste pilegrimene er nordmenn, flest kvinner, for det meste over 40. Men det kommer stadig flere utlendinger, og også yngre pilegrimer og ungdomsgrupper øker i antall.
Pilegrimsgården er hele året alltid åpen for alle, med overnattingsplasser og gjestehus – og nå med nyåpnet kafe.
– Du kan bestille rom, men nå i toppsesongen bare en seng, for at vi skal få plass til flest mulig, opplyser Berit Lånke.
Du kan lese mer på www.pilegrimsgarden.no og www.pilegrim.info
I Byavisas kommentarfelt inviterer vi deg til å kommentere saker vi skriver om. Vi henstiller om at du bruker fullt navn og ber om at kommentarfeltet holdes i en respektfull tone. Unngå personangrep. Alle innlegg gjennomgåes før publisering. Vi forbeholder oss retten til forkorte, redigere og fjerne innlegg.
Vennlig hilsen Karina Lein, redaktør.