– Soho er komplisert, sier Leo Besant. Han har akkurat unnagjort nok et skift på Hix i Brewer Street. Nå er han og kompisen Darren Brooks på vei for å hilse på en venninne og kollega. Når Londons bartendere har noen sjeldne timer fri, vet de hvor de skal gå for trivelig selskap og noe for tørsten.
Ikke bli lurt
Det kan være desto vanskeligere for tilreisende, særlig når det begynner å bli sent. Til tross for at Soho har lange tradisjoner innen uteliv og underholdning – eller snarere nettopp derfor – er det ikke alltid godt å orientere seg.
– Mange av stedene er satt opp som turistfeller, bekrefter Besant mellom neonskilt og teaterplakater.
– Ja, det du skal se etter, er noe uprangende, følger Brooks opp.
– Prøv dem du i utgangspunktet ikke liker oppsynet av. Hvis det er for appellerende, kan du være helt sikker på at du blir lurt. Nei, finn deg et skikkelig «høl i veggen». De er billigere òg.
Atmosfærisk
Forbi et par sexsjapper og ned en livsfarlig trapp ligger tex-mex-influerte El Camion, hvor Beatrice Bradsell står for drinkmiksingen. Hun serverer gutta hver sin fargerike smaksprøve mens Essex-gitaristen Alex Tower tar seg av musikken i hjørnet.
– Du må aldri betale mer enn ti pund for en cocktail, formaner Besant.
Det er en av grunnene til at han ofte stikker hit – eller til Wright Bros eller Ain’t Nothin’ But the Blues noen strakser unna.
– Ellers er atmosfæren det viktigste. Omgivelsene må føles bra, fortsetter han.
– Jeg må stole på servicen jeg får – at betjeningen ikke roter til bestillingene, supplerer Brooks, som holder en kork på The Player, Floridita og Academy i så måte.
Borte bra
Beatrice Bradsell er også snart ferdig med dagens dont, og foreslår en tur innom latino-konkurrenten Barrio Central.
– Hvis jeg ikke jobber, liker jeg å henge der jeg kan slappe av, staben er sympatisk og drikkevarene enkle, men særpregede, forklarer hun.
En annen vinner blant bransjefolket er ECC, to feststemte etasjer bak en bortgjemt dør i Chinatown. Der skal du helst stå på gjestelista, uten at det er noe must i kveld. Bare spør proff-pokerspilleren Mike Piper.
– Det hjelper å smiske litt med vaktene, humrer han etter å ha spandert en runde på kjæresten og vennene sine.
– Dette var så stilig at jeg synes det var verdt det.
Fransk åpning
Det er klart, den mest autentiske oppvarmingen foregår på puben. Besant & Co. anbefaler sagnomsuste The French House for den som er tidlig i sving. Angivelig tok selveste Charles de Gaulle seg en tår her under krigen.
– Franskmenn har et visst krav på lokalet, forteller stamgjest og rockepromotor Dutch Michael.
– Så når de dukker opp i hopetall i ferien, velger jeg simpelthen et alternativ.
Som fastboende kan Michael være med på at Soho er uoversiktlig og overveldende. Men han skyter inn at det er lenge siden bydelen fortjente sitt tvilsomme rykte.
– Det er slutt på svineriet. Alle strippebulene har fått lisens, sier han og tømmer halvpint-glasset.
– Det er nesten så en savner gamle dager.
I Byavisas kommentarfelt inviterer vi deg til å kommentere saker vi skriver om. Vi henstiller om at du bruker fullt navn og ber om at kommentarfeltet holdes i en respektfull tone. Unngå personangrep. Alle innlegg gjennomgåes før publisering. Vi forbeholder oss retten til forkorte, redigere og fjerne innlegg.
Vennlig hilsen Karina Lein, redaktør.