Etter å ha gått ferdig teaterskolen i Oslo, tok det ikke lang tid før hun fikk sin første profesjonelle skuespillerjobb.
Selv beskriver hun det som ”ren flaks”:
– På Hedmark Teater, fikk jeg en del tid til å tenke. Jeg så meg rundt i egen vennekrets, og det gikk mer og mer opp for meg at en større utfordring kunne være på sin plass.
- Alle vennene mine var forsvunnet ut i verden på skoler og backpackingturer. Det ga meg bare mer inspirasjon til å gjøre noe ”crazy” og bryte ut av min egen komfortsone.
Søkte utfordring
– Valget stod egentlig mellom flere steder, men etter litt betenkningstid kom jeg fram til at LA var den byen som skremte meg mest, og som jeg var nesten helt sikker på å komme til og mistrives i. Derfor konkluderte jeg med: dit må jeg jo dra! Det var jo tross alt en utfordring.
Ti dager etter avgjørelsen, var trønderen ferdigpakket og på vei til Værnes.
– Det var litt rart å være borte fra de trygge rammene, for så plutselig stå ansikt til ansikt med en av verdens ”tøffeste” byer. Trøndelag og Los Angeles er liksom ikke helt det samme, ler hun.
Etter å ha plantet beina på jorda og finjustert og tilpasset tilværelsen i storbyen, startet hun å ta workshops og skuespillerkurs.
– Viktig å holde ferdighetene ved like. Og da er det ingenting som er bedre enn å ta ”acting classes”. Spesielt med tanke på hvor stor konkurranse det er om jobbene. På en vanlig gjesterolle på for eksempel ”CSI”, kommer det inn over 5000 søknader. Bare 200 blir tatt inn på audition. Det sier litt om hvor stor konkurransen er.
Kontakter
Det tok ikke lang tid før trønderjenta fikk opparbeidet seg et kontaktnett. Etter å ha fått summet seg litt, fikk hun et par strøjobber, før hun begynte å booke skikkelige skuespillerjobber.
– Via en bekjent fikk jeg prøvespille for et par TV-show. Plutselig ringte telefonen, og jeg fikk tilbudt en liten rolle i TV- serien ”ER”, eller ”Akutten” som den heter her hjemme. En spesiell opplevelse å være på settet til et TV-show som alltid har gått på norsk fjernsyn gjennom oppveksten. Nesten litt uvirkelig, forteller hun.
Hele tiden jobber Skaufel hardt mot det øverste målet; å bli en anerkjent skuespiller.
I hard konkurranse med andre dyktige skuespillere, har hun likevel klart å finne ”seg selv” i storbyen. I tillegg til hektiske dager med auditions og møter, er Julie godt inne i impro-teatermiljøet i byen.
– Jeg har alltid vært begeistret for improvisasjonsteater, og så ingen grunn til å slutte med det etter at jeg flyttet fra Norge. Det å få leke med teater med andre proffe skuespillere, gjør at en blir bedre til å takle blant andre auditionsituasjoner, forteller den 27 år gamle trønderen.
Stor forskjell fra Norge
Til tross for hard konkurranse, mener hun likevel at den amerikanske filmindustrien er mer oversiktelig enn den norske.
– Åpenheten rundt jobbene er større i USA. I Norge er det ofte vanskelig å vite hva som skjer, og hvilke jobber man kan søke på. Selv om vi har noen casting-selskaper, så blir ikke det helt det samme. Selve hovedforskjellen er hvordan jobber blir utlyst og hvordan man får tilbud om auditions. I Hollywood er bruken av agenter og managere mye mer utbredt. Agentene har oversikt over hvilke roller man kan søke på, og de gjør ofte det meste av jobben for deg. Både på godt og vondt. Helst foretrekker jeg å ha oversikt selv, sånn at jeg kan “styre” min egen karriere.
”Hotel Cæsar”
Sist Julie var hjemme i Norge, ble det ikke så mye tid til venner og kjente. Da var hun nemlig i landet for å spille i den norske TV-serien ”Hotel Cæsar”.
– Norgesbesøket ble noe i overkant kjapt. Jeg hadde en gjesterolle som journalist, og det ble nesten ikke tid til annet enn jobb.
– Det er ikke første gang du er med på Cæsar?
– Nei, faktisk andre gang på kort tid at jeg var innom. Siste gang jeg spilte i ”Cæsar”, fylte jeg ironisk nok rollen som amerikaner. Jeg spilte assistenten til en amerikansk diva. ”Hotel Cæsar” settet er en av de proffeste produksjonene som finnes her i landet. De lager fem episoder i uken, noe som er imponerende. Tempoet på settet er høyt, men folkene som jobber der er vant til stresset, og er veldig hyggelig og imøtekommende.
Hjemlengsel
Etter å ha vært i Los Angeles over lengre tid, innrømmer 27 åringen at det er godt å være tilbake på trøndersk jord.
– Det har vært veldig godt å komme tilbake til Norge. Jeg legger ikke skjul på at jeg hadde mer hjemlengsel enn jeg ville innrømme. Her får jeg tid til å tenke, og ikke minst ta det litt med ro. Planen er å bli hjemme i et par måneder, for å spare opp litt ekstra penger, før jeg returnerer med det som forhåpentligvis blir ei full lommebok. I LA har jeg ingen annen jobb enn det jeg gjør som skuespiller. Selv om “månedslønna” ikke alltid er like høy, så har det alltid gått rundt. Likevel er det godt å ha litt ekstra penger i baklomma, ler hun.
Gir ikke opp drømmen
– Jeg jobber med en ny tv-serie. Et prosjekt jeg ikke kan si så mye om før vi er ferdige med innspilling og det nærmer seg tv-premiere. Samtidig har jeg flere tilbud fra USA, som kommer i etterkant av det igjen. Godt å se at agendaen fyller seg opp etterhvert, sier Julie.
Drar tilbake
Etter en del skuespill-jobber i Norge, går ferden tilbake til Los Angeles. Julie har ingen plan om å la drømmen gå til spille.
– Kall meg naiv, eller godtroende, men det er viktig å følge drømmen sin. Det som skal til for å “vinne gull” innad i denne bransjen er utrolig mye jobbing, stå på vilje, positivitet og en god porsjon sjarm.
- Det er ingen grunn til å la andres negative tanker blokkere veien din, avslutter skuespilleren.
I Byavisas kommentarfelt inviterer vi deg til å kommentere saker vi skriver om. Vi henstiller om at du bruker fullt navn og ber om at kommentarfeltet holdes i en respektfull tone. Unngå personangrep. Alle innlegg gjennomgåes før publisering. Vi forbeholder oss retten til forkorte, redigere og fjerne innlegg.
Vennlig hilsen Karina Lein, redaktør.