- Nå begynner jeg å få struktur rundt meg selv, og har ingen gjeld. Folk flest føler vel at livet i perioder kan fortone seg som en berg – og dalbane. Når du driver med oppfinnelser og annen kreativ virksomhet, sitter du fastspent i evigvarende rollercoaster. Du blir veldig ofte motløs, forteller Stokke. Han bærer ikke nag til enkeltpersoner.
- Det er systemet og samfunnet som ikke forstår hvilke krav en oppfinner er stilt overfor og hvilke prioriteringer han må gjøre. Å forstå oppfinnere – å forstå galskap – det skal man da heller ikke forvente at en kommunekasserer eller banksjef skal gjøre, men det hadde gjort en oppfinners liv lettere, smiler Stokke.
- Hvordan er det å være kreativ i Stjørdal?
- Fordelen med Stjørdal – og den er stor, er at vi har nærhet til forskningsmiljø som SINTEF, og en rekke bedrifter her som er i stand til å levere alle typer tjenester som man trenger for å realisere ideer. Det er veldig lettvint. Vi har tradisjoner for at virksomheter på Stjørdal – Nobø, Polimoon, Glava – er bygd på gode ideer. Det å frembringe har vi tradisjoner for. Stokke ramser opp navn som Olav Bakken, Petter Jakob Bjerre og Ivar Dyngeland som gode idemakere.
- Vi har mange skapertyper rundt oss, og alle kjenner alle. Det er rett og slett fantastisk å være kreativ på Stjørdal, men samfunnets forståelse er annerledes – hvordan du skal være og oppføre deg. Du er ikke 100 % innenfor normalen i det øyeblikket du har kreative evner. Det er vanskelig å oppfylle samfunnets forventninger på alle områder. Man får ikke i pose og sekk – du blir en rotsekk. Andre folk må hjelpe deg.
Med et hode fullt av ideer helt siden realskolen har Jan Ragnar Stokke tidligere kalt oppfinnelser for sin forbannelse.
”Spotcooler”, et kjøleprodukt som henger over varene som skal kjøles, er i fin utvikling i samarbeid med CocaCola drikker Norge AS og Norgesgruppen som til sammen har rundt 40 % av fruktomsetningen i Norge.
- Noen kaller deg entreprenør?
- Nei, kall meg oppfinner, en kreativ gærning. Røkke og Gjesten er entreprenører. Vi er ikke der ennå, sier Stokke og småler. Med Gøran Forsberg som daglig leder er firmaet i god utvikling. Spotcooler er videreutviklet siden 2001. Ideen kom i 1998. Andre folk driver videre med dette nå.
- Hvordan opplever du å presentere en oppfinnelse?
- Har man en ide du mener verden fortjener og trenger den, vil det være drivkraft til å stå likevel - på tross av alle problemene. Systemet - det offentlige, bankvesenet, finansieringsinstitusjoner, inkubatorer, såkorn-fondet etc – de kommer ikke inn i bildet før suksess er garantert. Da har som regel gründeren knekt nakken og ryggen to og tre ganger på det personlige plan. Man har ofte levd i elendighet med purringer og Mariekjeks på årevis allerede. Dersom en ide er god nok, vil den som har ideen ha stor nok tro på ideen at han lykkes likevel – mot alle odds og systemet samfunnet har skapt. Når dette hinderet er passert, ser man derimot lyset.
- Dersom man får til noe som gir resultat, blir verden atskillig lettere. Da kan man gjøre som Edison. Han fant opp sementen, fikk inntekter av det. Så kom grammofonen og lyspæra etterpå. Skulle han løpt i banker, hadde ikke de tingene kommet fra hands hånd. Edison tok ut 5000 patenter totalt, forteller Stokke. Han har tatt ut to – foreløpig. Inkludert ideer som fra hans hånd er skrinlagt, men tatt opp av andre, er det snakk om titalls.
- Er det irriterende?
- Nei, men meget motiverende. Det ga meg nødvendig tro på at mine ideer viste seg leveverdige. Dersom spotcooler gir uttelling og lykkes økonomisk, så har alle uttrykt at overskuddet vil gå til utvikling til nye ideer.
Alle Stokkes ideer - oppfinnelser etter de er registrert som patent – er harde maskintekniske løsninger lagd med utgangspunkt i god kunnskap om partikkelfysikk og kjemi.
- Nytte – og miljøeffekter er viktig, sier Stokke som i mars 1976, i en alder av 28, sendte en massehypotese til Universitetet i Tromsø 16. mars 1976 i en alder av 28.
- Når starter din idérikdom?
- Jeg begynte allerede på realskolen og utvikla ideer. De jeg danna fra da og til jeg ble 40 år, var med og ga den nødvendige selvtillit som oppfinner. Det viste seg at store selskap som Pampers og Phillips tok i bruk mine ideer, men fra andre oppfinnere. En av dem fikk solgt patenten for 28 mill. kr. Jeg vet selv jeg var først ut – jeg lanserte dem for omgangsvenner etc. Det var altså ikke bare idioti jeg hadde tenkt ut.
Han er blikkenslager, men kan ikke mekking.
- Jeg lanserer ideen. Andre folk mekker. Det tar ofte svært langt tid fra ide til du ser ferdig resultat. Jeg driver blikkenslagerverksted, så prototyper får jeg laga på egen hånd – stort sett.
Jeg vurderer som min store styrke for ideer at jeg kjenner miljøet, vet hva andre kan tilby av hjelp, kjenner det politiske systemet og byråkratiet. Dette er en stor baug for mange – de kan ikke takle alt fra regnskap til bygging av maskiner. Mange kan mye mer enn meg på mange felt - og de må involveres for å komme videre med prosjektet. Det kreves mye for at et produkt for å lykkes i det kommersielle markedet. De fleste varer har gode substitutter som det skal konkurrere med.
Det ferskeste oppfinnelsen er mosedreperen hvor Stokke har funnet en annen løsning på tidligere praksis med å trekke kobbertråd langs mønet.
- Vi har laga noe mer usynlig med langt større virkningsgrad, tilpasset nordiske forhold med mye nedbør. Kobbersulfatet dannes dermed naturlig.
Et annet prosjekt er ”Chimney” som med Stokkes egne ord skal revolusjonere fyringsteknologi. Det vil fjerne svevestøv og utnytte energien bedre.
- Ideen er gammel, men nå har jeg frigjort tid til dette og får jobbet med det. Jan Ragnar Stokke holder alltid på med flere ting samtidig.
- Bl.a. jobber jeg nå med en revolusjonerende ny type nagl som verden fortjener med bruksområder innen ventilasjon, flyindustri, bilindustri. Samt være et hjelpemiddel for enkle reparasjoner i de tusen hjem. I dag må man disponere spesialutstyr for å bruke nagler.
Den er ikke patentert ennå. Et patent i EU og USA samt hjelp fra patentbyrå koster 300 000.
- Da må man se muligheter for rask inntjening. Fem år etter skal de samme sum i vedlikehold. Mange oppfinnere skynder seg med å patentere, så kommer de ikke i gang. Prosjektene tar for lang tid og blir for dyre. Så kommer de aldri fram dit de skulle, påpeker Stokke og sammenligner tilværelsen med å balansere på slakk line i stor høyde uten sikkerhetsnett. Forretningsplaner er avgjørende for å skaffe bilde over tidsbruk, kapitalbehov etc. En ordentlig forretningsplan koster raskt 400 000 kr.
- Og har man ikke den på plass, så kan man ikke låne penger i bank. De krever sikkerhet. Lorents Mørkved i Norsk Tullingforbund har ramsa opp alle fallgruvene på veien til å få til noe i Norge og konkludert med at du må være spenna gæren for å finne på noe her til lands.
Nylig ringte en mann fra 85 år Oslo for å høre om Jan Arve Stokke kan overta ideene hans.
Ingenting kommer av seg selv. Spotcooler hadde ikke blitt gjort om ikke en av sjefene på Bama hadde hatt trøbbel med avkjøling av frukt. Stjørdalingen Hans Bremseth klaga på det slitsomme med kobbertråd – om Stokke ikke kunne finne noe var mer hensiktsmessig.
Folk kommer med praktiske problem. Så finner han løsninger.
Selv har Stokke gjennom politikken hatt ansvar på fylkesplan.
- Det ble en feil måte for meg å bruke livet mitt på, men jeg lærte mye. Andre personer kan samtidig dra nytte av mine erfaringer fra mange samfunnsområder. Jeg kan være en veiviser og hjelper for andres prosjekt.
Han frykter mange gode, samfunnsnyttige utviklingsprosjekt og ideer blir tømt ut med badevannet.
- Samtidig kan man ikke bruke ubegrensede ideer på unyttige ideer – selv om oppfinneren selv mener den er god – for han er jo ”gal”. Den må ha sparringspartnere selv om de færreste ønsker det. Jeg har vært heldig og fått den nødvendige hjelpen som jeg har trengt underveis av venner, privatpersoner, enkelte offentlige instanser og bankvesen. For systemet var jeg kun et personnummer med gjeld, det hadde dog hjulpet på med forståelse. Alle menneskene i kommunen vår er i ulike livssituasjoner, jeg forstår det.
- Spesielle grep fra kommuen som er ønsket?
- Man lager i alle fall ikke veien fram til løsninger så komplisert som før. Såkorn-fond går inn først inn etter et visst stadium, men slik må det være. Det må være siling, blant tusen ideer er ti gode på landsbasis, minner Stokke om.
