- Jeg tror at denne filmen om hjemmebrent kan komme til å sette seer-rekord på NRK! sier Dag Hoel, dokumentarist og produsent i Faction Film AS.
Selskapet er en av åtte søkere, som fikk produksjonsstøtte fra Midtnorsk Filmsenter i år, og nå lager Faction Film dokumentarfilm om hjemmebrentkulturen.
Dokumentaren ”Hjemmebrenning – en kultur i nød” er allerede solgt til NRK, og kommer sannsynligvis til å vises som et ”Fakta på lørdag” program til høsten.
- HB er en elsk/hat greie. Vi merker at det er populært, alle har et forhold til det. Det er nok mer levende i Trøndelag enn de fleste steder i landet – i Trøndelag er det entusiaster som tar vare på hjemmebrenning som en hobby, forteller Hoel.
Dokumentaren”Hjemmebrenning – en kultur i nød” ser på hjemmebrenning i et kulturhistorisk perspektiv, med et spenn på over 200 år: Før i tiden ble man nesten pålagt å brenne, det var lov fordi staten skulle ha inntekter av spritproduksjonen. Dette førte til en forferdelig folkefyll, som igjen påvirket avholdsbevegelsens framvekst. I 1919 ble det totalforbud mot alt brennevin – det førte til mye kriminalitet, som spritssmugling og hjemmebrenning. Tørsten var jo der uansett!
- Filmen handler om hvordan vi har forholdt oss til brennevin gjennom 200 år. I dag er HB ulovlig, men min erfaring er at folk ikke synes det er så veldig ulovlig, sier Hoel.
Før ble HB produsert i stor skala, og ofte solgt til mindreårige. Politiet har i stor grad klart å luke vekk dette problemet. I Trøndelag ble storproduksjon av HB knust før metanolspriten kom, fordi politiet kjørte tøft på den linjen, slik at det etterhvert ble vanskelig å skaffe sukker til hjemmebrenning. Så dukket metanolspriten opp, og folk ble skeptiske til å drikke hjemmebrent. Allikevel er HB-kulturen høyst oppegående, kanskje særlig i Trøndelag, fordi ”Fest på lokalet”-kulturen fremdeles lever i beste velgående.
- Dette handler om en fest- og ruskultur. Jeg snakket nylig med en kar fra mc-miljøet her i byen. Han sa at ”Sånn er det her i Trøndelag, vi drikker HB til fest og i helgene”. Allikevel handler filmen om mye mer; hele spekteret er med, fra HB til hjemmebruk til festkultur og til folk som har holdt på å drikke seg i hjel. I dokumentaren intervjuer vi blant annet en kjent kulturarbeider fra Trondheim. Det er en fryktelig historie, og vedkommende har flyttet ut av byen nå for å klare seg. Han sier selv at for ham var det ikke annet enn heimert som dugde. Han forteller at han ”drakk seg edru”, og sier at for ham var hjemmebrent livsfarlig høyoktan, forteller Dag Hoel.
En teori om hvorfor folk drikker mindre HB i dag enn før, er at vi i dag lever på oljepenger. Nordmenn har mye penger, og vi liker å jåle oss med dyre biler og dyre polvarer.
- Det er nok derfor at HB-produksjon og HB-kultur er blitt mer og mer marginalisert. Vi har fått nye og dyrere interesser, men HB-kulturen har overlevd og finnes fremdeles, særlig i bygdestrøk. Der har mange svogere og naboer et apparat på lur, mere her i Trøndelag enn andre steder. Men det er veldig mange år siden jeg selv drakk hjemmebrent, jeg er den siste til å si at dette er ufarlig: Rus er farlig, og HB er ikke det minst farlige rusmiddelet, understreker sier Hoel.
Filmen ”Hjemmebrenning – en kultur i nød” ble til etter et initiativ fra fotografen på prosjektet, David Kinsella. Kinsella er en ire som bor i Mosjøen, hvor museet hadde en utstilling om HB i regionen. Filmens produksjonsleder er Bård Ivar Engelsås, og filmen vil bli begynt klippet i februar. Man regner med at den blir ferdig i løpet av april.
