Vingleia fyr ble bygget i 1920. Fyret ble første gang tatt i bruk året etter. På fyret var det alltid to betjenter som holdt fyret gående. De byttet på å arbeide nattskift. Til å hjelpe seg, hadde de alarmsystemer som viste om noe var galt. Fyrvokterne var på fyret to uker om gangen. Å leve som fyrvokter var ikke lett. Ofte var det mangel på både mat, post og avveksling grunnet været. Fyret var i drift fram til 1985 da kystverket la ned fyrvokterstillingen og begynte med helautomatiske fyr. Sammen med det helt automatiske fyret kom det også batterier og solcellepanel for å forsyne fyret med strøm. Fra 1985 fikk Mausen Velferdsforenning kontrakt med fyrverket om leie av fyret.
Mye vedlikehold – Vi medlemmene i foreninga står for vedlikeholdet, samtidig som kystverket har vært veldig behjelpelig, sier Gustav Gjevik. Sammen med kona Berit Akseth driver «Mausundgløtt». Mausundvær er den siste bastionen før man kommer ut på havet. Her driver de pensjonatet «Mausundgløtt» med selvhushold som har 28 sengeplasser.
Fyret krever mye vedlikehold. Det vises på enkelte steder at fyret er offer for sterk vind og sjø.
– Det skulle gjerne vært flere med på å vedlikeholde fyret vårt, sier Sigmund Myrseth, pensjonist og sønn av tidligere fyrvokter.
– De statlige midlene vi får betaler materialer, men desverre ikke arbeidspenger, tilføyer han.
Ei natt i havet – De som kommer hit forteller andre om det de har opplevd, det resulterer i at flere ønsker å oppleve det spesielle fyret utenfor Frøya, smiler Sigmund.
Etter at fyret ble «overtatt» av velferdsforeningen, har det vært rom for å få leie fyret. Det har vært populært, til og med utenfor landegrensene. En gruppe finner sammen med den finske tv-stasjonen YLE overnattet på fyret for noen år siden.
– Vi leier ut fyret for flere anledninger, en bursdagsfest på fyret kan alltid ordnes, ler Gjevik.
En god del byfolk med tilknytning til «Mausen»,som det heter på lokalt talemunne, kommer også innom.
– Det eneste som er synd er at de som kommer fra andre steder ikke vet om det og bruker det, sukker Sigmund og håper at flere vil fatte interresse for det nostalgiske fyret utenfor Mausundvær.
