Er du eller en av dine nærmeste avbildet i avisa, kan du bestille flotte kopier av disse bildene. Bildene sends i posten.
Ingen slipper unna seg selv
AV: | 31.01.2006
Unge, ensomme og forvirrede mennesker på jakt etter å bli til noe i en kaotisk verden - det er hva du møter i Trøndelag Teaters ”fantastiske pepsi love”, skrevet av Frode Sander Øien.
- Felles for alle er at de doper seg på en eller annen måte, med religion, stoff, sin egen misere eller suksess, sier Kyrre Hellum, som spiller gjennomgangsfiguren Joakim i ”fantastiske pepsi love”.
Hellum kommer fra Oslo, og er fra før kjent fra TV2´s actionserie ”Ran” og som påskehare i TV3´s juleserie ”24”.
- Det som har skjedd forut for min karakter Joakim i stykket er at ting har gått galt for ham – kjæresten har funnet en ny type, han har et dårlig forhold til foreldrene sine, og han har rømt til Sør-Amerika i fem måneder. Når han kommer tilbake håper han at alle problemene har blitt borte, men det har de ikke, de har blitt forsterket. Joakim må face problemene sine og ta et oppgjør med dem. Han får et slag i bakhodet og må våkne opp, forteller Hellum.
Stykket har høy puls, høyt tempo og høy temperatur. Vi møter flere skakke skjebner – Annika er supermodell og vellykket utenpå men ulykkelig på innsiden, Malin vil bli skuespiller men vasker leiligheter, Samuel K. er billedkunstner og selger malerier som passer til sofaen hos eldre damer, Johannes K. er homofil og havner i en religiøs sekt, mens Tobben og Allan er to knarkere som prøver alt av dop, men vil egentlig bli musikere. Felles for dem alle er at de aller helst vil være lykkelige hele tiden, i noe som ligner en forlenget ungdomstid, en slags utstrakt rus(s)etid som er gått litt av skaftet.
- ”fantastiske pepsi love” handler om ungdom, om det å finne sin egen identitet. Alle disse unge menneskene har masse overskuddsenergi, de skal bli noe, noe stort, ikke sant. Poenget er at de må gjøre noe med livene sine selv, eller gi faen. Som mange unge mennesker i 20-årene surrer og roter de ganske mye for å finne sin egen plass i verden en eller annen gang, sier Hellum.
Stykket henvender seg til et ungt publikum, men de som er eldre og har vært gjennom prosessen vil kjenne seg igjen og tenke: ”Var det så heftig?”.
”Veggene” på scenen er av strikk, som en vertikal rullegardineffekt som lager en fortettet stemning. Det vises film og bilder fra de forskjellige karakterenes liv som bakteppe på strikkveggene, og det fungerer veldig bra. Skillet mellom unge og voksne i stykket er gjort markant ved at de unge har hvite klær, mens de voksne har mørke. Foto- og videoillustrasjonene er laget av Charlotte Blom. Musikken til stykket er skrevet av Hans Magnus Ryan fra Motorpsycho, og den gir noe ekstra som er noe å glede seg til. Regissør er Jon Tombre, og lysdesign er ved Eivind Myren.
