I Vår Frues Kirke 28.juli skal han synge låter som er viktige for ham.
– Det blir noe fra Jesus Christ Superstar, det blir salmer og andre låter.
– Uten å røpe for mye, hva kan du tilkjenne om en av de sangene som betyr mest for deg?
– Jeg holder «Alltid freidig når du går» som en favoritt. Den forteller meg mye om hvordan jeg prøver å takle mitt eget liv.
Viss munterhet – Hvorfor er denne gjengangeren fra fordums skolesangbøker viktig?
– Ungdommene i motstandsbevegelsen under 2. verdenskrig sang denne. Jeg er slått av at 19-20-åringer var villige til å gi livet sitt for noe som var større enn dem selv. Til tross for at de så døden øynene var de muntre karer, selv når det var som mest håpløst. De var innstilt å å gå i døden, og de med en viss munterhet. De valgte salmen «Alltid freidig når du går», selv om mange av dem visste at de ville dø. Den erkjennelsen som ligger i salmens tekst var nødvendig for dem, slik den er for meg, selv om realitetene er rundt dem og meg selvsagt ikke er sammenlignbare.
Tatt noen valg – Betyr det at du selv har tenkt du kunne miste livet, som følge av narkotikamisbruket?
– Når jeg har kriget som mest for å overleve, da tenkte jeg på dem som sang «Alltid freidig..» under krigen. Jeg kunne mistet livet, ja. Men jeg ville lidd en kjedelig og teit død - i rus. Men jeg har tatt noen valg, adressert ånden, prøvd å ivareta min integritet, og stått opp og kjempet for det.
Usynlig smerte I år er Husby aktuell med boka «Den usynlige smerten». I den forteller han om livet som rusmisbruker. Han har aldri vært redd for å snakke om sine problemer. Han er personlig kristen, og har fått hjelp til å bli rusfri gjennom Scientolog-kirken.
– Men det er en misforståelse at jeg skulle være medlem der, hevder han. Jeg har deltatt og deltar i deres rehabiliteringsprogram for narkomane. Det har hjulpet meg, og hjelper meg fortsatt. Jeg har venner som er scientologer, men er ikke medlem i det religiøse samfunnet, selv om jeg er blitt personlig kristen, understreker han, og legger til at både muslimer og ateister blir rusfrie hos scientologene.
– Jeg er opptatt av å avmystifisere det religiøse. De – eller vi – er ikke mer prektige enn andre. Troende som ter seg som om de er det og stiller seg over andre, har allerede overtrådt en grense, sier «Hank von Helvete».
Skurk og engel – Min opptreden i Vår Frues Kirke blir en slags vandring i min egen historie, betraktninger om livet, og da ikke bare mine egne livserfaringer. Jeg skal spille og synge, men også snakke mellom låtene. Men det blir ikke noen turbonegerhistorie, men mer om mitt liv både som skurk og engel.
– På hvilken måte er engel, skurk og vanlige folk en dekkende beskrivelse for deg som menneske?
– Fordi det er sånn jeg ser på meg selv, og på alle andre. Alle mennesker har de tre elementene i seg, og det kommer til uttrykk hver eneste dag. Jeg ser det i et åndelig og religiøst perspektiv. Vi er litt skurk, litt engel og litt helt vanlig hverdag, og det er allright, tenker jeg, bare vi kan snakke om det.
Konfronterer dritten – I hvilken grad er du selv ferdig med ditt eget trøbbel i hverdagen og i tilværelsen?
– Jeg er ikke ferdig med å konfrontere det som har vært, all dritten, men bare i den hensikt å skape en ny mer positiv hverdag. Livet er en prosess, og jeg holder fortsatt på med å bearbeide det som førte til tung rusmisbruk og andre vanskeligheter. Det er alltid noe nytt å finne, men jeg er på god vei. Forutsetningen for å lykkes med det, er at du ser på ting som de er, finner allierte og aller viktigst, er bunn ærlig mot deg selv.
Mørke elementer Han synes det er befriende å være åpen, men også for ham går det en grense.
– Jeg har ikke hatt noe ønske om å brette ut hele privatlivet mitt, og er ikke opptatt å eksponere mest mulig dritt om meg selv. Men åpenheten fører også til at du blir klar over at alle har sitt å slite med. Jeg har begynt å innse at om man unngår å bli sittende fast i fortiden og de mørke elementene i eget liv og de dårlige sidene hos seg selv, så blir man fortere innstilt på å lete etter det som fører til noe bra, hvor bra det kan bli. Sånn har jeg det nå, sier Husby.
Blitt pappa Husby bor for tida i Stockhom med sin familie. Han har fått et barn, og det endret mye:
- Jeg tok ansvar for å endre retning for at familien og jeg skulle overleve. Det er det mulig å gjøre for alle mennesker. Ingen ligger så langt nede i grusen at de ikke kan komme opp igjen. Mine egne erkjennelser og erfaringer gjør at jeg er optimist.
Vreeswijk Hans Erik Dyvik Husby har hovedrollen som Cornelis Vreeswijk i den planlagt storfilmen om den svenske poeten og trubaduren. Filmen er ferdig innspilt, og får premiere november.
– Hva har det gjort med deg å spille Vreeswijk?
– Han hadde ikke, som jeg har hatt, noe enkelt liv. Min egen misbrukerhistorie hjelper når du skal spille rollen og gå inn i en annens ligende historie.Jeg har kunnet bruke egen livserfaring, og en på mange måter sammenfallende virkelighet. Jeg lærte litt om skuespill i rollen som Jesus Christ Superstar på Det Norske Teateret i fjor, men viktigere er det å spille rollen som musiker, visesanger og trubadur, og det er en rolle jeg ikke behøver spille. Det handler om å fremstille levd liv, sier Hans- Erik Dyvik Husby.
