Er du eller en av dine nærmeste avbildet i avisa, kan du bestille flotte kopier av disse bildene. Bildene sends i posten.
Trippel babylykke
AV: | 15.06.2010
STOR DAG: – Jeg har aldri vært så glad som da jeg fikk vite at vi skulle ha trillinger. Samtidig ble jeg raskt løsningsorientert, og tenkte på større bil.
Firebarnspappa og medisinstudent Per Olav Hoem Kvalvåg (28) smiler fra øre til øre hjemme på Singsaker. Nå er han endelig ferdig med siste eksamen og kan bruke hele sommeren sammen med babyene.
Ni måneder er gått siden han og samboeren Linn Holmen Langeteig (28) fikk beskjeden om at to skulle bli til fem. Pernille, Olav og Elias er i full fart på gulvet, mens storesøster Luna (5) er på barnehagen.
Dagen i dag er også litt vemodig. Det er siste gang de har besøk av familiekontakt Anne Svanem fra Home-Start Familiekontakten ved Kirkens Bymisjon. Trillingfamilien er en av de 160 familiene de har hjulpet de siste to årene.
Ukomplisert Svanem - som er en av 60 familiekontakter - har det siste halve året vært frivillig hjelper for familien. Selv om gleden over å få trillinger er stor, krever det sitt.
– Vi ble tipset av sosionomen på sykehuset om Home Start-opplegget til Kirkens Bymisjon, sier Linn. Familien har hatt to familiekontakter, hvorav den ene var hjemme hos dem også før trillingene ble født. Da var vedkommende sammen med Luna og fant på ulike aktiviteter.
– Svangerskapet var ukomplisert. Jeg var i fin form, men de siste ukene ble det såpass tungt at jeg var innlagt på St. Olavs. Samtidig hadde den vordende trilling-pappa hendene fulle med studier, og da var det ekstra fint med avlastning med tanke på Luna.
Uvirkelig Paret kan ikke få fullrost tilbudet fra bymisjonen som gir familier i en krevende livssituasjon en hjelpende hånd. Ifølge faglig leder Inger Johanne Seland er behovet stort, og flere familiekontakter ønskes velkommen.
– Da de sa jeg bar på trillinger, var det uvirkelig. Det gikk noen dager før jeg landet. Ved første ringerunde trodde heller ikke famile og venner på oss, ler Linn som medgir at de første månedene har vært travle, men også preget av mye glede.
– Vi hadde ikke strukket til alene, sier Linn. Bare det at noen rugger vogna til den ene, mens hun selv skifter bleie utgjør mye for å få hverdagen til å gå rundt.
– De er heller ikke så nøye på klokka, sier Per Olav.
– Jeg går inn i familien på deres premisser, gjør meg kjent for å finne ut hva de trenger mest hjelp til, sier Svanem. Hun synes det er svært spesielt å oppleve en trillingfamilie, og gruer seg til å si adjø.
– De er så herlige, smiler Svanem.
Noen timers søvn De første månedene tæret det på nattesøvnen, da trillingene våknet og sov om hverandre.
Noen netter sov verken Linn eller Per Olav, og da hjalp det å tenke på at det kom en person neste formiddag slik at de kunne få noen timers søvn.
– I den tiden som har gått, er det Linn som har tatt den største belastningen - også om nettene slik at jeg skulle være opplagt til studiene neste dag. Hun er en klar kandidat til årets mor, smiler Per Olav.
Flytter hjem Som trillingforeldre har paret også fått støtte fra Trondheim kommune. 15 timer i uka har en person kommet hjem til dem for praktiske gjøremål. De mener selv de har behov for og krav på mer. Etter ti år i Trondheim flytter de nå hjem til Kristiansund, der kommunen ifølge Per Olav mener de kommer inn under sosialtjenesteloven. Dermed vil de få enda mer hjelp der.
– For eksempel vil vi da få ekstra hjelp ved sykdom, sier Per Olav.
Alt blir rutine Linn er utdannet førskolelærer, men ser ikke for seg å ut i jobb med det første.
– Jeg har min egen barnehage her hjemme, sier hun og er bestemt på å være hjemme med trillingene i alle fall i to år til, forhåpentligvis lengre.
Den første tiden etter at trillingene kom til verden, har hennes verden hovedsakelig vært innenfor huset på Singsaker.
– Alt blir rutiner. Dag og natt det samme med mating, dupping og stell. Når jeg er ferdig med å mate den ene, er det klart for den andre. Likedan er det når de skal skifte. De tre har heller ikke vært så lett å samkjøre når det gjelder søvn, sier Linn.
Ser fremover Men allerede nå etter ni måneder, opplever de at det går bedre, selv om de ser for seg utfordringer når bevegelseshorisonten blir enda større.
– Allerede nå er Olav veldig glad i å komme seg ut på kjøkkenet, ler Linn.
– Jeg gleder meg ekstremt til tiden fremover. Tenk hvor fint det blir å følge med på deres utvikling, første skoledag, fotballtreninger eller hva de nå velger å begynne med. Gleden overskygger alt. Å få trillinger er en berikelse. Å vinne i lotto er ingenting imot dette, smiler Per Olav.
Til høsten begynner han i praksis som legestudent.
Inntil da skal han nyte hvert et sekund med Pernille, Olav, Elias og Luna!
